Årets Juleeventyr 2011 ? Based on a true story! (Og hvorfor kjøpe denne videoen m.m)

Det var en gang en gammal haug av en fotballspiller som under spasertur i nærområdet en tidlig vårdag 2007 opplevde å få enda en indikasjon på at nivået til dagens unge fotballspillere var synkende. Gutta i bingen brukte gledelig nok fremdeles noe av fritiden til å spille fotball så alt håp var da ennå ikke ute. Problemet så ut til å være at en av de grunnleggende bærebjelkene var i ferd med å dra helt galt av sted. Ting var faktisk bedre før, nivået hadde sunket, spillerne/ungene hadde blitt dårligere (den tekniske biten) og stå?a var farlig nær bare sorgen. Som ved et mirakel fikk den gamle gretne gubbe, ånden over seg. Mulig det var en av fotballgudene som pustet på fyren? Samme hva, som en lysfontene stod han der, ikke bare hadde han sett lyset men i tillegg hadde altså den gamle traver fått en slags ide om hvordan det glade budskap skulle spres. Verden går utrettelig fremover, og kunnskapsdeling er sannsynligvis en av grunnsteinene i nettopp dette. Og har man ikke vært så heldig å få oppleve god kunnskapsdeling verken i skole eller idrett selv (Normaltilstand i en steinrøys?), kan jo det fungere som en ekstra motivasjon i seg selv til å prøve a bidra litt. Selv om kunnskap tilegnet av en selv på det mest aktverdige vis, dvs. Learning it the hard way, ofte kan være å foretrekke. Problemet er bare at det går så sakte fremover, det tar for laaaaang tid.

Nå skulle altså endelig kunnskapen, stort sett tilegnet på den harde måten komme til nytte, andre skulle forhåpentligvis få en kortere og lettere vei. Hellig overbevist om at det var flere enn bare ham selv som indirekte og utilsiktet hadde blitt skadelidende av en viss professors funn med to streker under svaret på 90-tallet. Og det i kanskje verdens minst dynamiske land, hvilken overraskelse. Bare denne professoren hadde trent Brasil så ville sambafolket endelig ha kommet til det punkt hvor de ble uslåelige. Spillere med ekstremegenskaper og spisskompetanse ble over natten ?siste mote? på alle nivåer og i alle kriker og kroker i den langstrakte fotballrøys.  Bare så synd at det å være god til å spille fotball ikke ble katogerisert som hverken ekstremegenskap eller spisskompetanse hos de fleste av O store gurus nyvunnede disipler. Snarere tvert imot var disse ?individualistene? selve årsaken til problemet. Visste man det ikke hele tiden liksom. Blendet av deres ?glorete? kvaliteter på treningsfeltet hadde all fornuft blitt satt til side, trenere var blitt snøblinde og glemte dermed å fokusere på sine arbeidsoppgaver. Slike spillere hadde feilaktig blitt sett på som kandidater til å fungere blant lagets viktigste spillere. En av følgene var jo at den mest innlysende sannhet om at fotballens grunnprinsipp, som jo ligger i selve navnet, fot og ball eller mer presist på min egen dialekt, spark og flyg hadde blitt oversett. Innbytterbenken var nå endelig blitt det rette sted for disse broilerne som patetisk nok aspirerte til å bli en slags lokal variant av en Halvar Thoresen eller Laudrup type lignende spiller. Den mest sentrale posisjon i laget tilhørte naturlig nok gutta som like gjerne kunne medvirket i ett av klippene fra filmavisens storhetstid på 40-50 tallet. Gutta fra skauen med stål i ben og armer, tyngdepunktet rett under øreflippen, stankelbein som selv Leif Juster ville ha misunnet dem. Evnen til å lange ut i flyktige klyv som en elg i brunst 90 minutter til ende, utrettelig fra den ene 16 meteren til den andre, hvilket syn! Disse typisk Norske ?karakterene? er best beskrevet i Agnar Mykles eminente roman ?Lasso rundt fru luna?. Her kan man i innledningen lese ?En høy vadefuglaktig mann stiger inn i nattoget på Østbanestasjonen i Oslo?. Tro meg, mang en vadefuglaktig mann har også steget inn som ?hovedperson? på norske fotballbaner i årenes løp. Og det er ikke nødvendigvis galt, Peter Crouch hadde vel sitt forbilde fra ei Norsk saftbygd. Men jeg tror vi i uvørenhetens og eventyrets navn slår fast at disse to karene hører inn under kategorien - unntak. Ergo ble fotballspillere a la type Laudrup/Thoresen ?naturligvis? ?landsforvist? i sin mangel på ekstremegenskaper eller rettere sagt evnen til å bidra ?konstruktivt? i spark og flyg regimet. De samme spillere har for øvrig nå i ettertid opprettet sin egen forening med ?hemlågå? ?Vær varsom plakat?. Denne fungerer som hovedpostulat og lyder: La aldri en du er glad i starte med lagidrett i steinrøysa, han eller hun kan mot alle odds bli god, og en slik ??tilstand? fordrives som oftest raskere enn en sommers tropenetter her på berget. Som en naturlig forlengelse av de samme ?omstendigheter? var den gamle lokale helt (les: lysfontene) nå sikker i sin sak. Kidsa han stod og observerte i bingen led indirekte av etterdønningene fra en svunnen ?storhetstid?. En tid da krøkkene rula og kampen om andreballen tross alt var viktigst.

 Mindre alvorlige ting enn som så kan kalle selv en gammel mann til HANDLING! Produksjon av instuksjonsvideo var tingen! Dessverre viste det seg at det å bli transformert til lysfontene ikke automatisk betyr at man kan hoppe bukk over tiden som ?lærling?, ?grønnskolling?, ?lettlurt idiot? etc. i en gitt ?bransje. Kanskje snarere tvert imot? Videoen har som du sikkert skjønner vært i manesjen ved en tidligere anledning, det vil si vår/sommer 2008. Hensikten med dette eventyret er altså som beskrevet i overskriften og opplyse om videoens evne til å drive kunnskapsformidling, added value, opplysende virksomhet om du vil, eller rettere sagt: er det verdt å svi av ca. 200,- kroner og gå til det enorme skritt og kjøpe videoen. Sett i etterpåklokskapens lys, dvs i lys av første runden i manesjen ? JA det kan virkelig se slik ut! For deg som er involvert i fotballen eller kjenner noen som er det, far eller sønn, mor eller datter, spiller eller trener. Videoens hensikt er å gi tips om hvordan man på en morsom måte kan tilegne seg og lære nok om ulike individuelle ferdigheter, slik at man kan utføre de selv (spiller) eller lære de bort til andre (Far/Mor). Spesielt vektlagt er det å lære å drible, 8 finter blir forklart, og en eller to korte (egen)trengingsøkter i uka med eller uten en forelder, vil løfte spillerens tekniske nivå flere hakk.
            I tilegg til selve videoen har nok også PDF innlegget ?Innlegg i fotballdebatten? som kan lastes ned gratis fra hjemmesiden(link) mest sannsynlig også vært til inspirasjon og ?added value? for ganske mange. Det kan sågar virke som om brorparten av de såkalte eksperter fikk tent noen ?lys? over skallen ganske så samtidig. Bare tilfeldigheter? Hmm kanskje, kanskje ikke? Det har i hvert fall vist seg vanskelig å bevise (selv om jeg har prøvd), dermed hører nok påstandene best hjemme i et eventyr, men sannhetsgehalten av eventyr er jo opp til hver enkelt leser å avgjøre. Ergo ? det er helt opp til deg! Det kan jo faktisk være som med den fantastiske rock n roll skiva til Rival Sons og tittelsporet ?Pressure and Time?, sangen og dens riff ligner mildt sagt på Led Zeppelins out on the tiles. Tilfeldig - Mulig? Men denne sangen utgitt av George Harrison ble i hvert fall dømt til å vaære ?subconsciously? copied. Dvs, My sweet lord ? He?s so fine. Men I en tid hvor det å få anerkjennelse for og/eller betaling for åndsverk virker svært så utfordrende blir det best å pakke ?påstander? inn i et eventyr.

Som tidligere nevnt har det seg nemmelig slik at eventyrfortelleren ikke hadde fått lagt bak seg tiden som lettlurt ?grønnskolling?, før det var tid for å sette inn det første virkelige markedsføringsstøtet. I villfarelsen eller naivitetens ånd bestemte lysfontenen seg for å pakke sammen ca. 30 videoer i konvolutter, legge ved ?innlegget i fotballdebatten? som han hadde skrevet og sende disse konvoluttene til landets største mediehus (Tv/Avis) samt noen utvalgte (link liste) lokalaviser. Slik skulle etter planen lysfontenens glade budskap starte sin spredning av nyttig info. Og når det gjelder den delen som gjaldt spredning av informasjon, gjett om det gjorde! (eller var bare alt tilfeldigheter? ;)) Utfordringen for lysfontenen var ikke å spre det glade budskap men å sørge for at han som opphavsmann ble i det minste ?bittelitt? vedheftet den informasjonen som spredte seg som ild i tørt gress blant ?ekspertene?. Men som er lærerkompis sa til meg - du må ha gjort en glimrende jobb, god opplysende innformasjons-?virksomhet? får alltid mottageren til å tro at dette er noe han har funnet ut helt selv (Rival Sons ? George Harrison), eller enda bedre at man tror at dette er noe man egentlig har visst om ?hele tiden?. Så ?opplagt? og ?innlysende? oppfattes nemmelig ?god? informasjondeling, ble jeg fortalt. Og det er vel nesten så jeg tror 'eksperten' hadde et poeng, ?over natten? var dette plutselig informasjon og kunnskap som alle eksperter (som jobbet steder hvor videoen tilfeldigvis hadde blitt sendt) satt inne med, og som det plutselig virket som om de hadde sittet inne med i all sin dag. Bare helt tilfeldig, nærmest som ved et under kom ?dette? til overflaten samtidig. Fra alle kanter, fra alle såkalte eksperter, ?hele tiden? i form av uttalelser som var mildt sagt nært beslektet med de som var å finne i et visst innlegg publisert på en nettside i Nov 2007 (+DVD) og nå pushet ut i ?markedet? våren 2008. Intervjuet i Aftenposten er for øvrig 31.Mai.2008 og sier noe om ?timingen? for ?markedsføringsfremstøtet/prosessen? (EM er 7-29 Juni da det hele tok helt av). Lærdom: ?Hvis du synes kunnskap er dyrt ? prøv uvitenhet? (ukjent).  

Qte

Åndsverk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et åndsverk er et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk menneskeskapt verk. Etter norsk lov omfatter dette verk av enhver art og uttrykksmåte, såfremt det er preget av et visst minimum av skapende innsats fra opphavsmannens side (verkshøyde). Den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket, og denne oppstår automatisk idet verket blir skapt, uavhengig av formaliteter. Åndsverkloven § 1 inneholder en liste over de mest praktiske formene for åndsverk, men denne listen er ikke uttømmende.

Unqte

Paradigmeskifte hos de såkalte eksperter altså påfallende, og det var av en eller annen grunn ?tiden før og etter? ehhh? ja kanskje etter at Posten på sedvanlig pliktoppfyllende vis hadde levert konvoluttene dit de skulle når de skulle?. Som sagt er jeg åpen for at dette er konspirasjonsteori-inspirert eventyr, jeg tror ikke jeg er alene i verden om fotballkunnskap. Andre har sågar mer og bedre enn meg, men det får da være måte ?tilfeldigheter? og tiden før og etter en ?batch?-brevutsendelse, i ettertid har jeg startet å tippe lotto, men der har slike ?tilfeldigheter? latt vente på seg. Heldigvis kan man i hvert fall glede seg over å kunne skrive eventyr basert på slike utrolige ?sammentreff? av ?tilfeldigheter?. Eller kanskje jeg skulle snu det utrykket på hodet slik som eventyrfortellerne og filmprodusentene i Hollywood så genialt har gjort det. Og kalle det hele for; Based on a true story ? Yep, gjør det å jeg. Jeg har lest sportsdelen til de fleste aviser og sett de fleste fotballkamper på Norsk tv så språk/ordbruken til kommentatorene og ?eksperter? føler jeg at jeg har rimelig godt ?helikopteroversikt? over.

Våren/sommeren 2008 Den første av de større avisene som viste interesse var Dagsavisen, gjennom sportsjournalistene der, her ble det utvekslet telefoner og mail ang. en evt. reportasje. Parallelt var det dialog med andre, bl.a (lokal)aviser etc. Aftenposten var hakket mer interessert og de hadde i tillegg et ønske om å bruke mesteparten av filmen som sin ?fotballskole? sommeren 2008 i Aftenposten TV. Dette intervjuet var da som sagt 30.Mai.2008.  Om fotballkommentatorene i Tv2 hadde sett filmen jeg sendte til dem, eller om de hadde for vane å se på aftenposten-tv i lunsjen, eller om videoen hadde tatt turen til presseteltet under påfølgende mesterskap vites ikke. Sannsynligvis det siste. Uansett under EM i Østerike og Sveits som gikk uka etter dvs. 7-29 Juni 2008 hadde kommentatorene tilsynelatende fått nyvunnet kunnskap og inspirasjon. At kampene i tilegg var fartsfylte og angrepsorienterte som aldri før, med tekniske lekkerbiter som nettopp noen av de som var omtalt i den utsendte videoen gjorde ikke ?timingen? bedre? (for noen) og værre for andre. ?Også drar han en...ehh  (nesten så Kommentatoren sa Zidane finte gitt, den satt laaaangt ute på tunga, ooops) Det er et utrykk hostet opp i en binge i Ski Akershus en julidag i 2007 da selve filmingen ble unnagjort og har i mitt kartotek ikke vært brukt av norske ?eksperter? før Mai 2008, men ofte etter. Jeg skal ikke påstå å eie slike utrykk på samme måte som Donald Trump ville eie eller varemerkeregistrere ?You?re fired? men læll da gut. Enda morsommere, eller kanskje hakket mer tragisk. I mangelen på kvalitetsikring (tid/penger) av DVD?en ble det tidvis gjort heldig og mindre heldige kreative krumspring for å dikte opp norske navn på de ulike fintene. En ble til ?Hurramegrundt finte?, ikke særlig heldig, jeg ser det nå. Men de såkalte ekspertene visste råd. Ting kan døpes om, sleng inn ett par akkorder her og der så er det en helt ny sang vettu, må ikke gå i fella til George. Piruett var en bedre ?merkelapp?, og ja, det må jeg jo bare si meg enig i. Ved et tilfelle dro Ruud Van Nistelroy nettop denne finten, kommentatorene datt nesten av stolen og lydnivået nådde nye høyder under EM 2008. ?OGSÅ DRAR HAN EN PIRUETTE!?. Gjett hvem som satt hjemme i godstolen og tenkte: F..n, det var det jeg skulle kalt den. I ettertid har såkalte eksperters kommentarer i aviser og på Tv vært som klipt ut av innlegget jeg la ved den videoen, spesielt en kommentar fra eksperten i bla bla bladet om Stabekk i tiden etter alle ?gutta med ferdigheter? dro. Videre så har ?Norges problem knyttet til det å styre kamper, mangel på ferdigheter, to fots finte, piruette/Zidane finte, det mest opplysende i ?innlegget? var vel tross alt hensikten med det å drible. Dette tror jeg ærlig talt ikke selv høvdinger med hele alfabetet av kurs gjennom NFF egentlig kunne sette fingeren på og konkret forklare noen. Altså hva som egentlig var ?hensikten? med å drive slikt ?fanteri?. Men nå visste alle, at det å kunne dra av en motspiller og skape ubalanse hos motstanderen var svært viktig. Rart ingen hadde nevnt dette før om åra, blei plutselig hyppig nevnt nå? En eks. landslagssjef skulle i bla bla bladet sammen med noen andre strø om seg med superlativer i forbindelse med at en spiller la skoene på hylla. Kanskje det var han fra saftbygda t.o.m? Fordi det som var så fryktelig fint med spilleren og hvorfor han var så viktig, var nemmelig at han kunne dra av en spiller eller to og dermed skape ubalanse hos motstanderen og det var jo så viktig. Wow, rørende, helt enig der altså. Etter ett år hadde ideene som var blitt sådd av ca 30-40 videoutsendelser og deretter ?kanalisert? gjennom ?såkalte eksperter? blitt så ?massivt? at O store guru var nesten blitt litt irritert. Mannen fikk aldri tilsendt noen ?konvolutt? og ble nok uten å vite det på mange måter like overrasket over det massive ?trykket? de medførte, som han som faktisk hadde laget de og distribuert de (men som aldri noen gang ble nevnt noe sted, disse tingene hadde mann jo tross alt visst hele tiden ikke sant?). Her er sjefens uttalelser i August 2009. ?Jeg har lagt merke til at det går en bølge nå med snakk om hvor viktig det er med individuelle ferdigheter, og om hvor mye vi i Norge har å ta igjen, men jeg mener det bare er tull, sier Olsen?.

Siden eventyrets hensikt er å belyse en forhåpentligvis ?hidden gem? for deg som kunde, og opplyse om hvorvidt det å skulle bestille en kopi kanskje kunne være lurt. Håper jeg fortellingen i så måte har vært litt drahjelp i den retning. Hvis ikke kan jeg ikke si annet enn, tru va?ru vil og ? GOD JUL og GODT NYTT ÅR. Snipp snapp snute så var det eventyret ute.

 

Lykke til!

Norsk fotball og fotballvideo.no



Fotballferdigheter ? Et PERSONLIG! innlegg i fotballdebatten.------ Dato 08.Des.07


Ikke spør hva Norsk fotball kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for norsk fotball. Litt 'Americano' å tenke slik selvfølgelig, men tanken har streifet meg mer og mer de siste åra. Man kan ikke bare sitte og klage, enten det er på sidelinjen når ungene spiller eller foran tv'n. Da får man heller holde munn og bidra litt selv. Og med fokus på den tekniske biten av fotballspillet er DVD'en 'Fotballtriks og treningstips' blitt produsert, i den hensikt å gi alle tilgang på veiledning til teknisk trening. 

Behovet for grunnleggende ferdigheter er åpenbart for alle som har forsøkt seg på noe 'nytt' eller strever med noe man ikke mestrer. Frustrasjonen som oppstår når man ikke mestrer eller får til noe, er kjent for de fleste av oss (man kan nesten få lyst til å 'headbutte' en Tyrkisk Keeper av mindre). Det være seg en ny DVD-spiller med harddisk fra elektrobutikken, eller bare det å pusse opp i hjemmet. Mangler de grunnleggende ferdighetene, uteblir også gleden ved selve aktiviteten. I verste fall vil man vegre seg for å delta i aktiviteten i det hele tatt. Man får det jo bare ikke til. 

Grunnleggende tekniske fotballferdigheter ser ikke ut til å ha utviklet seg like mye som f.eks fysikk/utholdenhet og taktiske ferdigheter. Det har vært en slags stillstand om ikke en liten forverring av denne biten, ihvertfall av det jeg har sett av norske fotballspillere de senere år. Kanskje teknikkbiten/den individuelle delen av spillet er utfordrende å ta tak i, eller kanskje den bare ikke har blitt nok vektlagt. I noen tilfeller kan det sikkert også være slik at man ikke kan lære bort noe man ikke kan, ergo havner man 'ufrivillig' i en litt ond sirkel. En treners oppgave vil som oftest foregå i en gruppe-setting og dermed er det også vanskelig å få til en læresitusjon med den enkelte spiller. Vårt utgangspunkt har vært å forsøke og gi inspill til 'enkeltindividet' om hvordan man på egenhånd kan leke/trene for å utvikle seg/tilegne seg tenkiske ferdigheter. Med videoen vil man ikke være avhengig av tid og sted, da man kan øve i hagen, på løkka, i bingen etc. til de tidspunktene man selv måtte ønske. Ofte ser jeg unge spillere som bruker tid i bingen eller på løkka men hvor 'leken/treninga' blir veldig lite målrettet/matnyttig. Man står og 'dæljer' en ball på mål eller prøver å sette ny 'pers' i å trikse med ballen. Ikke bare galt det, men om man forsøkte å øve litt mer på ting som man kunne dra nytte av i løpet av spillets gang, så ville det kanskje være fordelaktig. Man ser også tidvis toppspillere som godt kunne opptrådt på sirkus men som samtidig sliter med å få ut 'talentet' sitt på banen. Springer det ut av samme 'problem'?

Alle tekniske utøvere trenger/bruker inspill for å forbedre den tekniske biten i spillet sitt. Selv Tiger Woods trenger/bruker en teknisk trener. Det samme gjør Andreas Thorkildsen, Ronnie O'Sullivan etc etc. Da burde kanskje norske fotballspillere kunne gjøre det også?. De fleste norske spillere (uavhengig av nivå) gir gjennom sine prestasjoner heller ikke et inntrykk av å være ferdig utlært, så en viss imøtekommenhet for å lære mer innenfor den tekniske biten er sikkert tilstede?.

På høyere nivå enn hos f.eks 8-16 åringer ser man gjerne lag med, fysioterapauter, akupunktører, healere, leger, utholdenhetseksperter, keepertrenere, matrialforvaltere, hjelpetrenere, hovedtrenere, sportsdirektører osv osv. Men har de egentlig noen som kan legge armen rundt f.eks en talentfull kantspiller og si: 'Du mestrer overstegsfinten virkelig bra nå, men jeg ser du drar den innover i banen hver gang. For deg som kantspiller hadde det vært nyttig om du også kunne dra den utover og utnytte rommet på utsiden av backen for å komme til innlegg'. For deretter å gi spilleren et inspill på hvordan han kan få dette til. Eller mangler bare den kunnskapen hos trenerne? Jeg vet ærlig talt ikke, men det er bl.a en spiller som har blitt til en kantspiller de senere år og som har spilt på det øverste nivået i lang tid nå. Han er som bilen til Petter Solberg. Et fantastisk utgangspunkt, en løpsbil som bare trenger noen finjusteringer før den kan 'fyke' avgårde. Men fremdeles virker det som om man ennå ikke helt har funnet det riktige oppsettet på 'bilen'/spilleren. Det er trist å se at 'kanskje' noen små justeringer skal stå i veien for en enda større karriere. Men han har jo nådd langt allerede, gullet kom jo 'hem'.

Vi utdanner det jeg litt slemt kaller Æ,Ø,Å trenere i haugevis, og de ER virkelig gode fotballtrenere innenfor mange 'deler' av spillet. Fotball er jo fasinerende fordi det ikke er et endimensjonalt spill. Enten du er Peter Crouch eller Paul Scholes så kan man lykkes. Vi i Norge er flinke på mange av de ulike dimensjonene fotballen består av, men teknikkbiten ser altså ut til å være en utfordring, dvs generellt sett, unntakene vil jo alltid være der. Men resultatet er og blir resultatet og skal vi dømme etter antall norske spillere på offensive/tekniske 'plasser' i laget i eliteserien osv synes jeg det er en del utlendinger der. Ikke noe vondt om de, jeg liker både Islendinger, Svensker, Brasilianere og Afrikanere jeg altså, men er samtidig glad i landslaget og da ser jeg helst at det er flest mulig norske spillere også i slike posisjoner i tippeligaen. Dessuten er det litt lettere å 'kjenne' noen som kommer her fra berget da...'Å ja det var han som hadde en storebror som spilte med nevøen min det ja osv osv..' Og det kan jo være litt gøy av og til...

Det kan også se ut som en av utfordringene for vårt kjære A-landslag er å måtte styre kamper. Gi oss Brasil, Argentina, Nederland for ikke å snakke om et Engelsk landslag som vil være kontinentale og spille på tvers, selv om de har like moderate utviklede tekniske ferdigher som oss selv. En drømmemotstander, og vi vinner hver gang. Men å møte lag på hjemmebane hvor Norge faktisk har like gode eller bedre spillere, er en utfordring (østeuropeiske lag?). Vi må da føre kampen og det er jo en utfordring i seg selv, det krever noe mer. Eller hva om motstanderen leder med ett mål og legger seg litt bakpå/triller ball og er fornøyd med det, og vi må frem og styre/prøve å score (Tyrkia?). Uff nei, det ser vi ut til å slite litt med.
 
Jeg husker i fotball-VM i 94 da Norge spilte mot Italia. Kampen gikk som den skulle og Norge hadde full kontroll, helt til Italia fikk en utvist og vi ble 11 mot 10. Mener å huske 'fortvilelsen' i ansiktsutrykket til, jeg tror det var Ø.Leonhardsen den gang. Han kikket mot benken med ett stort spørsmålstegn i panna, hva gjør vi nå?. Norge tapte kampen og jeg mener det var fordi vi måtte frem og styre kampen. Vi var ikke så dårlige at vi i kunne la vær å gjøre det, når vi ble 11 mot 10. Men sannsynligheten for å vinne den kampen hadde vært større, ja mye større om Italia fremdeles hadde vært 11 mann på banen.
 
Vi skulle hatt muligheten til å bytte hele laget der og da med Rosenborg. På sitt beste hadde de et offensivt sammhandlingsmønster med mange ulike alternativer som til tider var en drøm å se på. De hadde nok øvd mye som Nils A. Eggen sa. Det tviler jeg ikke på. Rosenborg var utvilsomt Norges beste lag, og dermed hadde de blitt nødt til å ?lære seg? å styre kampene i eliteserien og samtidig vinne. Det var noe de virkelig kunne. De ville nok slått Italia om de kunne fått spille 11 mot 10 den gangen men det er jo selvfølgelig bare ett tvilsomt tankeeksperiment. Poenget er at der ville altså lagets evne til å kjøre ulike angrepstrekk innøvd gjennom utallige treningsøkter løst problemet/utfordringen som det er å styre en fotballkamp. Det vil jo være ett av alternativene for Norge å øve inn slike 'trekk' med landslaget. Men jeg mener litt selvmotsigende kanskje, at de faktisk er unnskyldt. Grunnen er at en landslagstrener ikke har nok tid med laget samlet, til å kunne øve 'nok' for å tilegne 'laget' slike ferdigheter. Jeg sier ikke det er umulig men har forståelse for at det må være svært vanskelig.
 
Det er da jeg tror det andre alternativet kanskje ville være lettere/en raskere vei mot målet (det å kunne styre kamper og score/vinne!). Se på Stabekk anno 2007. Snakker om sola så skinner den. Islendinger, Svensker, Brasilianere og Afrikanere ;-) Uansett jeg påstår litt slemt at Stabekk ikke har det samhandlingsmønsteret som Rosenborg hadde, men de er fremdeles (tidvis ihverftfall) gode til å vinne kamper hvor de selv må styre kampen. Hvis Stabekk da ikke har Rosenborgs (gamle) imponerende offensive mønster hvordan kan de da allikevel ende opp med ett godt resultat i kamper hvor de må frem og styre. Jeg mener Stabekk har enkeltspillere som ved møte med en folketallig forsvarsmur har EVNEN til å dra av en spiller eller to og på den måten skape noe. Ubalanse hos motstanderen om ikke annet. Dette tror jeg faktisk landslagstreneren også ville ønsket seg selv om han ikke (kan?) sier det. En eller to spillere som kunne dra av noen motstandere. Det tror jeg hadd vært kjekt å ha i de kampene eller fasene i en kamp hvor Norge faktisk må frem og styre, jmf Tyrkia på Ullevaal i 2007.
 
Fotball er jo dynamisk. Drillos burde hatt Rosenborgs gode egenskaper i visse stuasjoner/kamper hvor det var nødvendig å gå frem og styre matchen (Jmf. Italia med 10 mann). Rosenborg burde hatt landslagets evner til å tette igjen når de møtte god motstand i CL. Det ble noen stygge tap der, og det tror jeg var fordi det ikke var like lett å styre kampen mot et europeisk topplag som mot f.eks Kongsvinger. Ergo blir disse debattene på TV tidvis latterlige spør du meg. Spillestildebatter. Herregud for hvilket lag da?. Ett gjennomsnittlig landslag som trener sammen noen få ganger i året og som ofte møter 'bedre' motstandere. Eller ett godt klubblag som trener sammen hver dag hele året og møter 'dårligere' motstandere. Det blir jo helt umulig å finne noe fasitsvar på hvordan man skal spille. Vi snakker om ett dynamisk spill her og ikke noen typisk endimensjonal vinteridrett som vi setter så høyt her til lands. Det vil jo avhenge av ditt eget lags gode og dårlige egenskaper, spillertyper?. (Er det derfor Lillestrøm sliter litt med å tilegne seg stilen til Nordlie? Paradigmeskifte på Åråsen, sikkert ikke bare lett?. Er ikke det ett populært ord for tiden?). Ikke minst hvordan spiller motstanderen, hva er deres mønster og sterke/svake sider. Kjære vene, dette vil jo kunne variere innenfor en enkelt kamp i løpet av 90 minutter, og de ulike fasene den går igjennom. De enkelte spillestiler har vel også vært prøvd av samme trenere på både klubb og landslag med ulikt hell? Mao det kommer an på....
 
Jeg mener bare at jeg tror ikke det ville skade noen spillestil eller noe lag om spillerne gjennom (egentrening/lek, mest sannsynlig?) vil tilegne seg tekniske ferdigher som ville gi de muligheten til å løse utfordringer som laget sannsynligvis vil møte offensivt i løpet av 90 minutter. Enten laget har Rosenborgs offensive mønster eller ikke, eller om det bare har stokket seg litt en dag. Ergo gjør som Bob Dylan lær deg tre chorder det klarer alle! Unnskyld jeg mente tre finter, såpass må man kunne forlange av en fyr med årslønn i millionklassen. Hvis jeg hørtes slem ut nå så får du ha meg unnskyldt. Siden det ser ut til at Tyrkiakampen på Ullevaal 2007 er blitt ett referansepunkt i dette innlegget, vil jeg driste meg til å komme med enda ett eksempel. Så vidt jeg kan huske (med forbehold) så ble det av det norske laget utført 1 ? en finte i løpet av 90 minutter. Morten Gamst Pedersen gjorde en tofots finte i første? omgang før han avfyrte ett ganske godt skudd ? Bra! Utover dette kan jeg ikke huske å ha lagt merke til noen andre finter utført av de norske spillerne i løpet av 90 minutter!. Da blir det jo en utfordring å score mot ett lag som har tatt ledelsen og lagt seg litt bakpå fordi de så langt er fornøyd med resultatet på bortebane. Men så kom da også frustrasjonen til overflaten etterhvert?

Vi får sette vår lit til ungdommen. Den beste alderen for å tilegne seg tekniske ferdigheter er visstnok 8-16 år, enten det er fotball, golf eller billjard. Og da er vi inne på noe veldig, veldig, veldig, veldig viktig, i mine øyne (og vanskelig/ømtåelig). Hva er det viktigste/hva skal vi vektlegge når vi skal lære/forme våre unge håpefulle. Problemet kan kanskje i noen tilfeller være trenere i yngres avdeling rundt omkring. Dette temaet må være svært ømtåelig da man på den ene siden er grenseløst takknemmelig for den innsats som nedlegges av foreldre og andre frivillige ressurspersoner i yngres avdeling rundt omkring. Uten dem hadde det kanskje ikke blitt noen aktivitet for de unge, eller noen tur til f.eks Norway Cup det året. De fortjener alle en gullmedalje spør du meg. Samtidig kan jo utfordringer oppstå. Jeg har selv to døttre og hva om jeg skulle være 'snill' og bli f.eks hånballtrener for dem. Jeg kan absolutt ingenting om håndball. Jeg kan se meg selv på sidelinjen rope, 'kom igjen a jenter! Nå må vi ta oss sammen, kom igjen nå! Osv osv? Skikkelig konstruktivt.. Nei problemet er at Norge historisk sett ikke har vært en teknikker's hjemland uansett idrett og når man da blir voksen og går over i trenerrollen så kan man ikke lære bort noe man ikke kan. Man lærer bort det man selv ble lært opp til (og kanskje det som er 'inn' der og da) og det er jo ofte her på berget innsats, innsats og mye organisering. Jeg har hatt mange trenere oppgjennom åra, men ingen til å legge armen rundt meg og fortelle meg hvordan jeg skal 'utføre' en overstegsfinte eller hvordan jeg kan tilegne meg overblikk. Så jeg tror kunnskapen mangler og det håper jeg åltså å bidra litt med i videoen. 

Deretter er problemet hvilken målsetting/hensikt vi har med engasjementet i våre unge. Er det om å gjøre å vinne indrekretsmesterskapet i skrukkedalen, eller å produsere gode fotballspillere?. Hvor mange voksne dreper ikke 'leken' når de leker med sine barn. Vi mener godt og skal 'tegne og forklare' men ender opp med å 'ubevisst' stikke kjepper i hjulene på utviklingen. La oss anta at lille ?Ola? er en liten driblefant på 12 år, og et talent av de skjeldne. Hva gjør ofte 'voksne' trenere som mener godt med slike. Jo Ola får beskjed om å 'kutt ut det der' spell ballen! (vi stemmer jo ikke AP for ingenting). Ola er god han, men jeg må bare plukke av ham unotene, ikke sant. Han må ikke tro han er noe, slutte å drible så mye, spelle ballen, kjenne sin posisjon i laget, begynne å telle feilpassninger og jobbe mer osv osv. Så ender vi ubevisst (kanskje) opp med å produsere 'dølagamp' og mange gode midtstoppere. Sikkert fint det, men når Ola er blitt 10 år eldre ?sier? vi, huff det forgæli at det ikke finns noen gode norske (offensive) talenter. Det er jo bare talentfulle forsvarspillere og i beste fall defensive midtbanespiller her. Vi får dra til utlandet og handle 'gode' fotballspillere der. Dette er tragisk spør du meg. Vi bruker altså tiden en spiller er mellom f.eks 7 og 17 år til å terpe organisering, taktikk osv (lagferdigheter) i stedet for å prioritere individuelle ferdigheter og prøve å legge til rette for at disse ferdighetene skal få love til å blomstre. Kanskje en 12 åring burde få lov til å prøve å drible, eller å slå en tunnel uten å oppleve å få en 'hårføner' hvis det mislykkes. Kanskje den viktigste oppgaven trenere i yngres avdeling har, er å tilegne spillerne individuelle fotballferdigheter?. Så for heller taktikk/organiseringsbiten vente til man blir litt større. Det virker som 'voksne' utenlandske fotballspillere bruker relativt kort tid på å tilegne seg dette når vi kjøper de til Norge. Hvorfor skal vi bruke de 10 'beste' årene mellom 7 og 17 på å lære våre barn det da?. Men så var det å lære bort noe man ikke kan da. Det er her utfordringen ligger og den er ikke lett. Men alt er mulig og jeg har gjort mitt lille forsøk. Dessuten må barn bli fortalt at man neppe blir noen Laudrup av å møte opp til organisert trening 2-3 ganger i uka. Da blir 'tid med ball' for liten. Noen turer til bingen eller løkka for å leke med kamerater eller alene, er nok en fordel for å bli god. Vi får ønske fremtidshåpene lykke til..... 

Håper så inderlig det er noe å plukke opp i videoen for våre unge håpefulle. Det hele var godt ment.....

MVH
Sverre
post@fotballvideo.no


NB! Dette innlegget er av sterk personlig karakter og må ikke under noen omstendighet oppfattes som en fasit med to streker under svaret. Fotball er dynamisk og mange løsninger/synspunkter kan være like riktige. Det er neppe slik at en trener vil kunne gjøre et hvilket som helst lag uslåelig. Ergo vær ikke sau men tenk sjæl! Lykke til.. 
Les mer i arkivet » Desember 2011 » Mars 2009 » Februar 2009
Fotballvideo

Fotballvideo

40, Lillehammer

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits